Vigdis og Olaf

Mariasted fra 1200-tallet

Den kirkelige historien om Colline Sainte Anne går lenger tilbake enn de årene karmelittene har vært der oppe. Starten var et Mariakapell som ble reist på stedet på 1200-tallet, av benediktinermunker fra Saint Victor-klosteret i Marseille. På det tidspunktet skal det ha vært et oppbygget platå på stedet, muligens fundament for et offeralter fra romersk tid. Navnet Colle de Platel viser tilbake til dette.

Eneboer

Tidlig på 1600-tallet kom en cisterciensermunk fra Lerin-klosteret utenfor Cannes, Jean-Baptiste Corsi, og slo seg ned som eneboer i området nedenfor Mariakapellet på Colle de Platel. Han fikk raskt ry som en hellig mann, og måtte etter hvert søke opp mot det gamle Mariakapellet for å få tid og ro til sitt kontemplative liv.

Chapelle Sainte Anne

Da eneboeren døde ble hans levninger gravlagt i veggen i Mariakapellet, mens det ved foten av åsen ble bygget et valfartskapell for å ta imot de mange som nå kom hit – Chapelle Sainte Anne (Anna-kapellet, vigslet til minnet om Marias mor). Kapellet ligger der Avenue Paul Arène møter Rue Jean-Baptiste Gibouin, men er ikke i daglig bruk.

Chapelle Notre Dame de Pitié

Snart måtte man også bygge et valfartskapell der munkens levninger hvilte, og i 1649 sto et større Mariakapell ferdig der det gamle hadde stått: Chapelle Notre Dame de Pitié (Den barmhjertige Marias kapell). Dette er mer eller mindre identisk med dagens klosterkirke på stedet, med altertavle i forgylt tre fra 1656. Valfartene og de kirkelige feiringene oppe i åsen gjorde det på 1700-tallet vanskelig for eneboere å holde til der. Hyttene deres ble revet, og den første eneboerens levninger fikk sin nåværende plass, i en liten krypt under gulvet i kirkens kor. Etter revolusjonen i 1789 kom skogeiendommen på Colle de Platel på private hender, og de neste drøye hundre årene var Mariakapellet del av denne familiens bolig. Det er fra denne tiden huset som nå omfatter kapellet, skriver seg.

Nye eneboere

I 1920 ble eiendommen solgt på auksjon, og tre år senere ga den nye eieren den til en prest som tilhørte eneboerordenen kamaldulenserne. Han og hans brødre flyttet hit fra klosteret Notre Dame des Anges i Maures-åsene. De hadde planer om et stort eneboerkloster rundt Mariakapellet, det vil si et anlegg der hver munk har sitt lille hus med hage innenfor klostermurene. Pinseaften 1926 var kamaldulensernes klosteranlegg ferdig, med fem eneboerhus. Ordenen holdt til her til like etter andre verdenskrig, da munkene reiste tilbake til Italia.

Karmelittene

Dermed var det klart for karmelittenes eneboertradisjon oppe i Colline Sainte Anne, og i 1947 overtok de anlegget. Den høytidelige innvielsen fant sted i pinsen 1948. Bygningene er nå godt restaurert, og klosteret har fått flere unge munker de siste årene. Ikke langt fra det hektiske ferielivet ute ved kysten utgjør de et stille, kontemplativt alternativ.